Kjærlighetssorg er noe dritt!

Jeg har hørt et utrykk "Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg mot det som er foran." Om følelsen fortsatt sitter i, må du ta en beslutning om ikke å la deg styre av fortida. Ikke vent for lenge før du begynner å ta nye initiativ!.
Men er det virkelig så lett ?
Kjærlighetssorg handler om å bli avvist. Det er noe av det verste man kan opplever. Nærheten i et forhold gir styrke og god selvfølelse. Når dette blir tatt bort, kommer fort tanken om at man ikke orker å leve uten dette, og vi føler at vi ikke kan klare oss uten akkurat DEN personen.
Du føler at alt er svart og trist.
Hvordan i all verden skal du klare å komme deg over sorgen?
Jeg har selv nå erfart at når et forhold tar slutt, og spesielt om det skjer uten "forvarsel" og det er noen du virkelig er glad i, dukker det opp tusenvis av spørsmål i hodet ditt. Hvorfor skjer dette meg? Hva har jeg gjort galt? Er han ikke glad i meg? Var han noen gang glad i meg? Kommer jeg noen gang til å bli elsket igjen? Kan jeg noen gang klare å bli glad i noen andre? Alle disse spørsmålene får deg til å tvile på deg selv. Du får en følse , meningen . hva er egentlig meningen med livet ?
Men en ting som er viktig det er å dele en slik sorg med andre. De fleste har en eller annen gang opplevd kjærlighetssorg, eller kommer til å oppleve det.
Venner og familie er der for deg. Men hva gjør man når de man ser på som sine nærmeste venner og som sa de skulle være der for deg og som skulle hjelpe deg igjennom det hele dolker deg i ryggen og gir faen? Når du er midt oppi det hele finner ut at alle de søte kommentarene
" jeg er her for deg , jeg kommer ALLTID til å støtte deg uansett " osv bare var ord , ord som betydde noe for deg , men som var helt uten betydning for den "vennen" som sa det til deg. Er det da bedre å ikke ha noen der , eller å ha mange der men senere finner ut at man faktisk har sittet å fått "trøst" av en " venn" som er falsk tvers igjennom ?
Kjærlighetssorg er noe av det verste som finnes !